Trenger man dyrt turutstyr eller være interessert i Friluftsliv?
Svaret er ganske enkelt nei!
Faktum er at man kan klare seg i friluftslivet uten dyrt utstyr. Det er samme omgivelsene, og utstyr kan man ofte finne hjemme eller låne av nær familie eller venner. Og turutstyr kan koster en del, men forskjellen på et godt og et dårlig produkt er at det har mye å si på komfort, og ikke minst holdbarhet.
Og om man må være interessert i friluftsliv for å komme seg ut på overnatting eller små ekspedisjoner? Svaret er Nei her også.
Derfor vil det også være lurt å bruke tid og penger på å investere i utstyr som er av kvalitet for at det skal holde livet ut, og som motiverer deg for å komme deg ut også. Spesielt om du får sansen for naturen. Faktisk skulle jeg ønske at vi alle gjør det mer, og spesielt i Norge. Litt fordi vi og merker at naturen blir mindre og mindre og stadig vanskeligere å gjenskape tilbake slik det engang var. Jo mer vi hogger ned for å lage hus og hytter, jo mer ekstremvær vil det bli også. Konsekvensen av å ta store fotavtrykk fra naturen, er at det vil påvirke naturen også. Det er ikke mange som ser eller forstår, og dessverre det gjelder også med turutstyr.
Så nå kommer det et personlig minne slik at du får en tanke om hvor viktig det er med å ferdes ute i naturen. Grûnder husker da jeg begynte å være mye ute på tur, omtrent da jeg var 12 år sammen med friluftsliv klassen på ungdomsskolen. Da kan man si at jeg var helt blank av erfaring, men drivet om eventyr har jo alltid vært der. Og jeg vet at alle har noe i mindre grad enn andre. Men da jeg var barn for meg ble det jo en av de mest minneverdige momentene i mitt liv.
Jeg var og en av de få som var blant de første på å skaffe seg et nytt smarttelefon og som ofte satt å spille data. Jeg har jo alltid vært en datanerd såvel som friluftsliv nerd. Og jeg gjør det fordi det er interessene mine. Per dags dato har jeg byttet databruken, med kamera og duppeditter som droner, men jeg bruker det også for å skape minner med de jeg har aller mest og motivere andre også. Og det var hovedsakelig ikke turutstyr som gav meg minner, men venner og omgivelsene som var mest minneverdige. Men jeg kommer den dag i dag aldri til å glemme hvor dårlige liggeunderlagene mine var, eller hvor tungt sekken var eller hvor tunge lavvoer vi sov på var. Det har jeg lært fra! Samtidig nyter naturen den dag i dag med mine uten å bære tungt, eller bruke for mye penger og kan garantere at jeg sover bedre ute enn hjemme.
Jeg husker en tung billig grønn sekk med et merke jeg aldri hadde hørt og kjøpt på Coop Obs, jeg husker Wilco bestikksettet (som for øvrig jeg har fremdeles liggende), et tung og stor gammel Helsport 3 sesongs sovepose, tung regntøy, et gammel primus og eagle kobber kjele, og et elendig liggeunderlag som skulle vist blåse seg selv. Det var så primitivt at på primusen kokte jeg hermetikken med Joikaboller og Pasta Bolognese rett oppi da det var tiden før real turmat. Det var jo ikke optimalt i det hele tatt, men det funket! Og klart at turutstyr gir gode og dårlige minner. Men det er stor forskjell på hva du kan få per dags dato enn hva du fikk sent på 90 tallet. Dessverre er jo ikke mange "sjelløse" og "ansiktsløse" produsenter lært av dette. Og det var jo ikke uten grunn markedet skapte rom for både Barents og Nortent. De så jo muligheter nettopp fordi det jeg beskriver nå.
En ting er sikkert, man kjente at man levde når jeg brukte slikt dårlig utstyr i godt norsk ruskete vær! Og nå som jeg er speiderleder og grunder av min egen butikk så ser jeg meg igjen med barna mine den dag i dag også.
Det skulle ta mange år senere, noen år med friluftsliv videre, og før jeg ble innkalt til Heimevernet at jeg begynte å satse på dyrere investeringer. Jeg ga litt opp de gangene jeg frøs på øvelsen, så jeg kjøpte min egen fjellduk litt fordi Forsvaret ikke hadde råd til å gi til alle. Så ble det også en Titanium Multifuel, litt fordi Forsvarets sin hadde jeg ofte ikke tålmodighet til, og jeg så noen rett og slett brente opp knappeteltet mens jeg pusset AG`n. Jeg ble jeg invitert til overnatting under et tarp en dag jeg hadde det tøffest i livet, jupp en dag da jeg kjempet om å bli heltid for meg og andre ufrivillige deltid etter å ha jobbet i 11 år for polet. De likte i hvert fall ikke at jeg var innkalt i Heimevernet, og var ute i felt! Men denne spesielle turen, minte meg tilbake på hvorvidt jeg trives ute i naturen. Kameraten min minner meg også på at alle har det litt nedfor en gang i tiden, så det å være hjelper stort på å få energi.
Bildet fra den turen ser du her:
Og det er slik at denne oktober dagen hadde jeg nesten ikke noe med meg, et greit underlag, Forsvarets sovepose, jeg tror vi spiste enkelt middag og sov under en presenning ved bålet med min gode venn som er veldig glad i naturen. Når vi våknet så begynte det å snø. Og det la et sterkt inntrykk på meg, og spesielt litt fordi jeg hadde det dårlig med min gamle jobb, men fordi naturen og friluftslivet er mektig!
Og det er ofte de gangene man sover enkelt, dersom været tillater det og, at det generelt sett gjør et inntrykk i naturen. Det er også derfor jeg er veldig glad for at mine barn går i speidern, eller at de er mye ute på tur med meg for å skape minner som gjør deg sterk og som bygger på det viktigste i livet.
Men det er klart, du kan jo gjerne sove uten presenning, og om du vil og til og med kun bruke grana som liggeunderlag, til og med starte et bål uten lighter, men det tar og tid og kan av og til bli litt ordentlig slitsomt og da må du spørre deg selv hva den gode balansen er mellom minimalisme, og det å være materialistisk "gear junkie" eller turustyrs frik?
Friluftslivet gir deg energi, fordi det er naturlig og der du er en del av naturen søker man seg til naturen i et travelt samfunn full av både gleder og kan man si mindre gleder? 🙂
Det er nemlig lett og glemme at du er en del av naturen. Manger er jo bare vant til å låse seg i et isolert hus, gå med sko hele dagen istedenfor barbeint, og kjøpe mat i butikken istedenfor å jakte eller fiske selv. Mye av dette har jo blitt en hobby, men det er mer en naturlig levemåte enn noe annet. Av vise tilstedeværelse vil også gjøre noe med deg, derfor er det ekstremt viktig for deg å komme deg ut i naturen. Og heldige er vi, da Norge har mye av det.
Men hva ville du anbefalt som en start?
Personlig ville jeg ha sagt de tre store + sko. Og hva er de tre store?
1. Ditt midlertidige Le (eller på engelsk Shelter).
2. Sovesystem
3. Ryggsekk.
+ 4. Gode Sko
1. Når det gjelder hva du sover under eller i, så er det egentlig litt smak og behag. Personlig har jeg sovet veldig dårlig på både tarp, telt, hytter, hjemmelagde gapahuker og hengekøye. Men jeg kan iallefall si at så lenge du bruker litt hodet, er bevisst over omgivelsene og hva du skal sove med så er mye gjort. Etter å ha testet utallige mange telt, er det nok ingen tvil om at for meg Nortent Telt er det beste jeg har prøvd. Jeg er så sikker på det, at ikke bare har jeg hatt de som partner, men også solgt alle andre telt jeg hadde, og til med selger dem med enerett i Norge den dag i dag. Jeg har tross alt 30 års erfaring, og jeg har jo både vært lagstelt, enkle hengekøyer, tunge hengekøyer, rimelige tunneltelt, og sovet under presenninger som drypper på deg. Kanskje sjarmerende for noen, men jeg begynner å dra litt på årene, så når jeg sover ute vet jeg også den dag i dag at jeg vil sove bedre ute, enn hjemme uansett vær. Så har jeg vært med på gi innspill med Nortent Helleren Tarp og telt så det er ikke uten grunn jeg anbefaler det her også. Ellers dersom du sover i hengekøye eller foretrekker det? Da er det tre jeg ville ha anbefalt deg. Superior Gear, Haven eller Amok uten tvil også på vinterstid. Det er ikke noe vi selger her, men som jeg har god erfaring med. Dyneema "gramjeger" telt derimot har jeg prøvd, og der må du være litt forsiktig på vinterstid og over fjellet spesielt, you have been warned! Ellers er det definitivt Nortent Vern en favoritt for meg hele året rundt. Faktisk sistnevnte reddet også meg og kona fra Hypotermi en dag en storm overrasket oss når vi gikk Norge på Tvers.
På bildet over er Oliver og sin Gear Superior hengekøye. En køye som har sydd inn dun, underlag og myggnetting. Er nok en pappa som har fryst litt for mye i standard køye og under sønn noe for å inspirere ham å komme ut. Men må man ha noe slikt? Neppe.
2. Sovesystem. Og her er det mye ulike anbefalinger blant eksperter, mens noen klarer seg med reinsdyrskinn, og andre skum madrasser, foretrekker noen hengekøya igjen, og andre oppblåsbare madrasser. Dette er et tricky spørsmål fordi de oppblåsbare der ute kan bli fort ødelagt og de kan også (spesielt de isolerte) koste deg skjorta. Personlig går jeg og på den dag i dag enten det er dyre eller billige merker. Så jeg håper det kommer noe på markedet som er bra. Det jeg pleier likevel å gjøre selv er at jeg har en varm sovepose. Faktisk så bruker jeg en quilt. Og alternativ til det er Dunpose. Fordelen er varme og vekt, ulempen er dersom det blir våt og pris, og til og med om du er allergisk mot dun eller ikke. Sover du under en presenning ville jeg ha foretrekke en dun sovepose. Gjerne også ha et lakenpose innvendig, det hjelper litt på både hvorvidt posen blir skitten etter en lang gå tur i dårlig vær, eller stier. Lakenposer er veldig fint også for utlandet der det er varme steder, eller albergues, eller hytter. Jeg pleier faktisk å etterligne senga mi hjemme så langt det lar seg gjøre og av og til sover jeg faktisk på lette portable feltsenger, men og vær obs her da mange er tunge og stive til å bære med seg mer enn få meter.
3. Ryggsekken er viktig. Jeg husker at det jeg hatet med min gamle var hvor tung det var. Også til og med storsekken min som jeg kjøpte mens jeg var på Forsvaret og dro også på ekspedisjon, var spesielt tungt når det begynte å regne. Og sånn regntrekk mine damer og herrer, funker dårlig når du er på langtur. Så her måtte jeg faktisk fri til Dyneema. Det er en plastikk laminat som er robust og er kjent for å være lett vekt og vanntett. Nashville Equipment sekker er den jeg bruker nå, den er jo ekstremt komfortabel. Men det kan også være litt lite dersom du har mange ting som ikke vil få plass i sekken. Det er viktig derimot å ta en sjefs vurdering og spørre deg selv om du trenger å ha med alt eller ikke. Det er viktig at utstyret ditt går i sekken, derfor bør du og kjøpe sekken din sist. Eller kjøpe sekken først, mens du er helt sikker på alt det du kjøper i etterkant passer i sekken.
Bildet over viser til venstre en gramjeger sekk som er 25 liter og som jeg per dags dato bruker. Den kan av og til bli litt liten spesielt om vinteren, så jeg bytter det med 70 liter. Sekken til høyre var min gamle storsekk. Som i seg selv var en fabelaktig sekk til å bære tungt. Eneste utfordring var at denne ikke tålte særlig vann, og når det inne og var tungt så ble sekken ekstremt tung æfare. I Norge er det stort sett store sekker du ser folk bære og det er en ulempe med dette også. Du bør finne en mellomting.
Sist men ikke minst er sko. Sko er veldig viktig. Personlig er nok det lureste jeg kan si å prøve skoene og gjerne gå dem inn eller trene litt med de før du avlegger deg på tur i marka. Spesielt dersom de er nye, og du har tenkt deg på flere dagers overnatting. Jeg har hatt mye problemer med sko, og det er stort sett fordi de anbefaler meg enten feil sko, eller jeg har bært på for mye vekt, eller at jeg kan ikke tape føttene mine fordi jeg har allergi og sensitiv hud mot for eksempel leuko- eller tensoplast. Alle føtter er forskjellige, men jeg kan si at man kan også trene føttene til å bli sunnere. Personlig vil jeg alltid ha anbefalt alle, å ha så lett sko som mulig og ha en tommelfinger mellom fot og enden av sålen. Ta gjerne ut sålen der skoen er for hard til å kjenne når du har foten inni. Dersom du føler at det er for stort, bruk gjerne en tynn ullsokk, med en vanlig “fitted” tur sokk i ull over. Det som skjer da er du fyller tomrommet, og friksjonen vil da skje mellom sokker og fot istedenfor fot, sokk og sko. I verste fall har du akkurat passe sko, vil du få friksjon skader, vondt i hel og knær og i hvert fall gnagsår og/eller miste tær så vel som kalde føtter. Det er viktig å ha en tommel lenge i sålen, og gjerne fotkrem eller vaselin rett på foten og. Det har gjort underverker for meg og siden har jeg gått Norge på Tvers, og El Camino de Santiago uten et eneste gnagsår. Unngå for all del trange sko, og dersom du går for lette "trail runners" slik jeg bruker en del, bruk gjerne gå staver. Gå staver etter min mening er betydelig mye bedre enn ankelstøtte. Og Goretex har jeg byttet ut for lengst med sko som drener fort, og heller har noen ekstra med sokker og til og med gamasjer om vinteren eller vanntette sokker på de kaldeste dager.
Jeg håper du har fått noen gode refleksjoner og tips!
Riktig god tur.